Historier

Å få stomi, midlertidig eller permanent, er en stor endring i livet. For noen kan det ta lang tid og kreve mye tilpasning å godta livet med stomi. Andre tilpasser seg raskere. Hvordan du takler det, avhenger deg og situasjonen din – det er ingen rett eller gal måte å leve med stomi på. Vi har samlet historier fra andre mennesker som lever med stomi, som deler sine erfaringer.

Dorthe

Kolostomi siden 2004

Stomi – det var ikke planen. Men slik ble det!

I 2004 ble jeg operert for tykktarmskreft. Svulsten ble fjernet, og tykktarmen ble sydd sammen. Helt uventet røk stingene, og jeg måtte akuttopereres. Resultatet ble at jeg fikk stomi. Det var ikke planen at jeg skulle få stomi. Men slik ble det!

Operasjonene var en påkjenning

To operasjoner i løpet av noen dager var en stor påkjenning. Den fysiske utmattelsen overrasket meg. Av natur er jeg svært aktiv og gjør alt selv. Men etter operasjonene var jeg trett og utmattet. Jeg orket nesten ikke å spise. I en periode ble jeg svært avhengig av hjelp fra andre. Jeg fikk vite at det ville ta tid å komme seg. Men jeg ante ikke at det ville bli så tøft. Jeg er vanligvis ikke en som bekymrer meg. Men jeg var bekymret over at jeg var så svak etter operasjonene. Jeg tenkte: Er det noe alvorlig galt? Blir jeg i stand til å ta vare på meg selv igjen? Jeg var rett og slett ikke meg selv i flere måneder etter operasjonene.

Jeg måtte også venne meg til å ha stomi

Jeg skulle ønske jeg hadde sett et bilde og fått litt informasjon om stomi før operasjonene. Det tok litt tid å venne seg til. Jeg var virkelig nedfor første gang jeg måtte skifte stomiposen selv. Jeg hadde ingen idé om hva jeg kunne vente første gang jeg så stomien. Jeg trodde en stomi hadde noe å gjøre med at "avføringen kom ut på siden av magen". Min forståelse av ordet "stomi" var helt feil. Det viste seg at en stomi var en liten del av tykktarmen, som er plassert på magen. Første gang jeg så stomien, var jeg så syk og svak at jeg nesten ikke husker det.

Det var faktisk ganske lett å lære å skifte stomiposen

Planen var at jeg skulle ligge på sykehus i fem dager. De fem dagene ble imidlertid til tre uker, fulgt av en rekonvalesenstid. Det tok en hel måned før jeg lærte å skifte posen selv. Jeg tror andre normalt lærer det raskere enn jeg gjorde. Det viste seg at det var ganske lett å skifte posen og pleie stomien. Jeg var heldig ved at helsepersonellet under sykehusoppholdet og rekonvalesensen var fantastiske til å gi meg pleien og støtten jeg trengte. God pleie og mental støtte hjalp meg gjennom hele prosessen.

Stomi – en nødvendig løsning – en løsning jeg er fornøyd med

Jeg hadde mye tid til å tenke over den nye situasjonen mens jeg lå på sykehus. Du kan velge å se på en stomi som et kjempeproblem! Jeg kunne lett ha lagd en lang klageliste med vanskelighetene ved å ha stomi. Men jeg kan også lage en liste over alt det positive. Jeg har stomi fordi det var nødvendig, og fordi jeg på tidspunktet for operasjonen ikke kunne leve videre uten. Jeg elsker livet, og derfor kunne jeg akseptere stomien. Hvis jeg hadde strittet imot, ville det endt med at jeg brukte all energien min på negative ting. Holdningen min er at du må velge å leve med de omstendighetene livet byr deg. Jeg hadde faktisk mulighet for å få stomien omplassert etter en tid. Men jeg valgte å beholde stomien. Livet mitt er fint med stomien, og jeg har ikke krefter til å gjennomgå enda en operasjon.

Toalettvaner – en privatsak! Det er en privatsak, men jeg har valgt å være åpen om stomien min

Jeg har vært helt åpen om at jeg har stomi. Første gang jeg var ute og spiste, kom jeg til å "slippe en vind". Jeg måtte fortelle bordkavaleren min at det var jeg. Samtidig kunne jeg også fortelle ham at det ikke kom til å lukte. Jeg har et filter på stomiposen, så det lukter ikke!

De fleste er nysgjerrige når jeg forteller dem at jeg har stomi. Jeg har ikke fått noen negative reaksjoner. Til å begynne med hadde jeg vanskelig for å snakke om det. Det handler tross alt om avføring. Normalt er toalettvaner svært personlige. Så det var litt av et tabu å bryte når jeg skulle snakke med andre om toalettvanene mine.

Jeg tømmer alltid posen i toalettet og kaster den i søppeldunken. Jeg liker ikke å kaste de brukte posene i søppelbøtten på kjøkkenet. Når jeg er på besøk hos andre, spør jeg dem alltid hvor søppeldunken deres står utenfor. Det er lettere for meg å slappe av når jeg vet hvor den er. Til å begynne med la jeg de brukte posene i vesken min. Det var veldig ubehagelig – jeg bekymret meg hele tiden for om posene luktet.

Det er viktig å finne det stomiproduktet som oppfyller behovene dine best

Mitt råd til andre er: Vær tålmodig etter operasjonen. Det kan ta en stund før du er deg selv igjen. Det kan ta litt tid å venne seg til nye rutiner. Det kan også ta tid å finne det stomiproduktet som er rett for deg. Det er veldig viktig å finne det rette produktet. Det kan litt tid og flere forsøk, men det er bryet verdt. Jeg har prøvd ulike produkter, og nå har jeg funnet produktet som er best for meg og oppfyller mine behov. Jeg har et herlig liv – og stomien har ikke nedsatt livskvaliteten min. Jeg er så glad for at kreften ble oppdaget i tide, og at operasjonen fjernet den. Jeg har alltid elsket livet. Etter at jeg har vært syk, er jeg enda mer bevisst på hvor godt livet mitt er. Jeg ser på stomien som en nødvendig løsning for at jeg skal kunne fortsette det gode livet mitt.